Fjell i hjembygda

Her får du et gløtt inn i noen av Asemas sangtekster og dikt:

Innhold:

*Jentan duger på havet, sangtekst

* For havet, sangtekst

*Så vi orke...., dikt

*True Voices

*Når sola går ned

Til fiskerjentan før og nå:

 Jentan duger på havet

Asema, 2016 - 2021

Vers 1:     Du nynne for dyran, hav og himmel,

folk og fugla, alle får sitt, - alle får sitt.

Med slekta lære du, skårungejenta,

 du vet å berges på fjorden din, - fjorden din.

<< Snart står en høvelig kar dæ nær, han byr opp i fembøringsvalsen. Du trives i fisket, lære fort, mannskapet godt, det er vennskap ombord,l lotten  grei nok og båten e stilig i bølgen. Og høvedsmannen, den høvedsmannen,  du slepp ut håret på havet.  Båten har skaut nok i seilfart og blir det for kaldt, da hiv du ei hua på hauet. >>

Refreng:  Kjærligheta blomstre,  det paret  smelte is' n av berg.

Endelig brud, du e mor, seig rår du grunn din og utror.

Og kvinnfolkan går i forening, de damen lage basar.

Du seile på Østhavet mormor, i båt uten motor 1925,

jobb på havet, jobb på land, helt innpå eldre år.

Jo, jentan duge på havet, jentan duge til sjøs,

jentan duge, jentan duge, jentan duge, jentan duge på havet.

<< Ishavsgufs, nordvest kuling, havet drapert i kaoskvitt,

nån båre føre liv til tap. Damen går fleire og speide i fjæra,

altfor langt ut der sjøen drar farlig, iskaldt sprut, salte tåra,

kulda bit innover alt, frosten brenn huden kvit.

En båt berga ved utrorskjeila,

 en anna ræk tom mot land.

Sorgtung går  daga og uke, dem sukke fortvila: - Bare vi berges før våren!

Da tar dem damen båtan i sjøvær ved fjorden mot ishavet øst,

for ingen i Varanger, ingen skal sulte ihjæl. >>

2 vers:    Du fiske i dyrtide fleire tiår

 ønske godt fiske i trange kår, - trange kår.

Sjømaten ofte på bordet der heime,

livet får vokse med det, - vokse med det.

                         << Foreninga krev bedre  pris på råfisk levert på kai, forandring tar tid.                                       Stortinget vedtar lov med garanti for minstepris 1938 og mye ble bedre med det. Men først;

Etter nån harde vintra dumpa fiskeran fangsten når de fikk tilbudt guanopris for god matfisk.

Kom så farvannet okkupert 1940 med minelagt hav, leveringstvang, radioforbud, forsamlingsforbud, prate forbud, sensur i avisa, propaganda tvang, okkupantkino og anna fanskap. Du, mormor,  trosse pålagt tvang og hykleri.

Fortapt i urett, fattig, forlatt, du står like stødig, lojal, hjertelig sterk - om enn bøyd.

Et ønske for dæ e mer enn en takk, du ga oss ei tid, et liv i verden, du ville trå tida di vennlig  - og du ausa raus fra dine brønna. Sammen med morfar dannes en usynlig minnebauta,  et kjært fundament, vi har oss ei grunn bak i tid.. >>

Refreng:         Kjærligheta blomstre .......

 * * * 

Sangen er tilegna fiskerjente før og nå

og særlig eldre mødre i slekta, spesielt mormor.

Asema 2016 - 2021

Hemmestadfjæra

FOR HAVET. Sang Asema 2010 - 21

Sola fell på skrå over transtille hav, / fingertaren vinke - hei, hei! /. Fjærsteinan gløde i midnattsolbad, / tareskogen svaie, - farvel! / Og månen lyse klar og gullhavet ange / fra grums nedi vannet. / Vi søv, søv.

Refreng 1: Å du, å du, ( og du ) det klare havet / på yttersida her nord. /. Vi så, vi ser langt ned / og enda blinda / for ka som skjer like ved. /. For havet, for hav, for havet, for hav, / ja, vi ber for havet.

2: Hinnøyfjellan blåne bak grønn Aurora-gardin, / ho skjenne nu, skjennes nei, nei! / Vesterålen, Kvæfjord. ka veit vi om hav? / Får Lofotfeskarn drifte i framtida? Og månen lyse mild, og søllvhavet bruse,/ Morild, hiv oss ut, så vi våkne! / Ta te vett! /

Refreng 2:. Å du, å du, ( og du ) det klare havet / på yttersida i ( Senja ) nord. / Vi står på grunna ført nye lova / som kan verne om liv her vi bor. /. For havet, for hav, for havet, for hav, / jada, jada, jada, vi ber, for havet . . . . . . 

3:. Rop ifra korallrev, småmorten gråte, / dem kveles langsomt, å hjelp! /. Vind'n bær fram fakta, bølga kaste urett, / og hjernetåka letne, vi med, vi med! / Og månen legg så god, ka tid får Moder Jord, / se livet sprelle fritt og godt? / Si det!./

Refreng 3:. Å du, å du, ( å du ) det klare havet /. på yttersida her i ( Vardø ) nord./ Her kan vi grunnan ( på Loppa ) for nye lova ( i Mehamn ) kan verne liv her vi bor. /. Å du, å du ( på Vikna ) det klare havet i ( Steigen ) /. på yttersida i ( Tromsø ) nord. Her kan vi grunnan ( på Træna ) for nye lova ( i Stø ) /. For havet, ( på Vega ) for havet, ( på Skrova ) / jada, jada, jada, vi ber. / For havet, ( på Myre ) for havet, ( i Sørvær ) for havet, ja vi ber. /. ( X 2-3 : Jada, jada, jada - for havet. )

Åse Ma / Asema 2010 - 2021

       *******

Trøsteord i det vinter er satt og verden e kald for så mange:

Frosten vakker i sol og gråvær.

Så vi orke.......

Kulda kryp innafor alt vi veit om, vi har strøm og må fyre med ved.

Utaforlivet får værsågod vente, her trengs varme og sjelefred.

Høsten tok farvel med himmel'n i brann, sola slukna søtt i det savnet.

Mørketidsmånen lyse fram sølvet, stille går verden i frostens farge'.

De' e fleire enn gamle som si' det her; - Ska vi orke enda en vinter?

Solvinden kaste hit ørsmå gullkorn, dem bølge i hellig Aurora.

I morra ska marka og skogen brøle, jo havet ska rokke og ordan med.

Usagt, men sant i sånn ei tid; Minste målet høre vi!

Om bønna omslutte alt, det veit ikkje vi, men her hviskes i seine tima:

La alle få kvile varm i natta, legg mjuke pledd over dagen.

La pusterom leke i snø, - der, i mellomværet  bor drømmen.

Lag for liv gjennom vintern i nord, legg grunn te' håp ved hjerterota.

Kom fryd med vårvarm fødsel i mai, når jorda ligg uredd,  klar og stor.

Vi finn på så mangt når frosten e satt, så vi orke vintern lenge.

Asema 2018 - 2021

Del denne siden